Ble åtte kroker på meg
Jeg er kjempe happy, klarte å nå alle målene jeg hadde satt for meg selv. Jeg begynnte med å sitte der i lotusen. Trakk meg selv opp. Sikkelig rar følese. Gjør ikke vondt, men virker som at huden løsner fra kroppen din også føler du ett press. Etter jeg hadde hangt under taket litt, så begynnte de å pendle meg. Den følelsen er ubeskrivelig digg! OMG!! Etter jeg hadde pendlet litt, så var det tid å fjerne krokene på beina. Når det var gjort, så løp jeg rundt i luften og sparket meg rundt på pilarene
Min første suspension var deilig og dette skal gjøres igjen. Bilder kommer senere
20. Juli
Jeg har kommet til en litt bedriten realisering i løpet av de siste timene nå.
Siden jeg hang i går, så har jeg vært i ett ganske rart humør. Ikke vært sosial o.l. Holdt meg ganske mye for meg selv i dag (kunne kanskje treng noen klemmer, men har ikke spurt, så har ikke fått
Dere vet at mange mennesker driver å prater om at når de opplever noe stort, så forandrer det synet deres på ting. Vel jeg tror noe av det har skjedd meg. Har sakte men sikkert demret for meg nå.
De siste tre årene har jeg kjørt lastebil. For jeg har ikke vært helt sikker på hva jeg har villet gjøre for noe. Dette fant jeg ut i fjor. Har nå hatt masse omogmen med lånekassen. Venter nå på svar om hva som kommer til å skje med meg og studier.
Hva har denne plapringen med det jeg sa først og at jeg har vært i ett rart humør? Jeg har sakte men sikkert innsett etter denne helgen og dens opplevelser hvor mye tid jeg engentlig har kastet bort de siste årene på ting jeg egentlig ikke liker å gjøre. Misforstå meg feil. Har ikke hatt det kjempe ille, men jeg er ikke en lastebil shåfør. De siste mnd så har jeg forbannet jobben min flere ganger daglig tror jeg.
Jeg trodde at all den irritasjonen som ligger i kroppen min nå, bare var pga at jeg går glipp av grill festen i morgen, den er det, men den bunner til syvende sist fast i jobben min.
Jeg sitter her nå en smule trist over det at jeg må ha den jobben jeg har nå i ihvertfall ett halvt år til. Skal jobbe med meg selv å ikke klage så mye for dere mine medmennesker.
Beklager til Kristina og L-T for at jeg har vært litt rar de siste 24 timene. Håper det går bedre i morgen. Hinthint, jeg trenger en klem når dere kommer hjem
Natta dere andre og fred ut!
Et lite tillegg jeg ikke klarte å få med tror jeg:
Mye av det jeg har innsett er at det miljøet jeg jobber i ikke er meg. Ikke i nærheten engang. Er de menneskene jeg har tilbringt helgen med å henge sammen med som er min type mennesker. Alle er like åpne å like behagelige å snakke med. Vi deler en lidenskap for kroppskunst og det at alle mennesker fortjener en sjangse av deg uansett hvordan de ser ut. Ingen blir ledd av hvis de gjør noe uventet som ikke kategoriseres som en spøk.
Dette finnes ikke i livet mitt nå. Litt satt på spissen selvfølgelig. Jeg er kjempe glad i dere jeg ser på som mine nærmeste. Er ikke mange av dere, men dere vet hvem dere er (ikke spør om du er det
Usj. Jeg missliker livet mitt veldig nå. Har ett par veldig lysende punker i all dritten da

1 kommentar:
Fin blogg :)
litt vanskelig å lese site innlegget, though.. ser ut som noen har kappet høyreside med tapetkniv... men skjønte omtrent hva det handla om selv om det virka som det mangla opptiil flere ord i enkelte setninger...
Legg inn en kommentar